IONER - hva er det...

Ulike typer ioner

I et nøytralt atom er tallet på protoner og elektroner likt. Dersom et ion har flere protoner enn elektroner har det positiv ladning og er et kation. Dersom det har flere elektron enn proton er ladningen negativ og ionet er et anion.

• Atom med underskudd på elektroner (flere protoner)
• Oksidasjon = avgir elektroner

• Atom som har overskudd på elektroner
• Reduksjon = tar opp elektroner

De enkleste ionene dannes fra atomer (grunnstoffer). Fra grunnstoffene til venstre i periodesystemet dannes positive ioner, feks Na⁺ og Ca²⁺. "Ca" er her det kjemiske symbolet for kalsium, "+" angir at ionet er positivt ladet, mens "2" angir at "Ca" bærer to [positive] ladninger. Grunnstoffene til høyre danner negative ioner, feks Cl-.

Navnstettingen på disse er at kationene får vedhenget "-ion" på seg, feks natriumion og kalsiumion. Anionene får gjerne vedhenget "-id" etter grunnstammen i navnet til grunnstoffet, feks klorid.

Noen grunnstoffer kan ha ulike ladninger på seg, feks jern: Fe2+ og Fe3+. Hvis disse ionene inngår i salter og man skriver en tekst angir man ladningen for stoffet med romertall i parentes, mao blir FeCl₃ jern(III)klorid, mens FeCl₂ blir jern(II)klorid.

For grupper av atomer er navnsettingen av disse basert på det sentrale atomet i gruppen og de assosierte atomene angis i vedhenget på navnet. Vedhenget på navnet angir gjerne også antallet, men de ikke er helt logiske ved første blikk. Feks:

[ClO₄]- kalles perklorat
(klor er sentralatom med fire oksygen bundet til seg, en negativ ladning)

[ClO₃]- kalles klorat

[ClO₂]- kalles kloritt

[ClO]- kalles hypokloritt

For ioner dannet av ett atom, er ioneradiusen til anionet større enn atomradiusen til grunnstoffet. Ioneradiusen til kationet mindre enn atomradiusen.

Ionisering med Aircode

Energien som forløses gjennom Ioniseringsrørene i Aircode gir stor nok energiladning til at et molekyl omdannes til ioner. Den kjemiske endringen av den elektriske ladningen i molekylet fører til en overgang fra nøytralitet til et ion.

De positive og negative ladningene utjevner hverandre og man nøytraliserer uønskede gasser, støvpartikler, bakterier, soppsporer osv i luften.

Oksidasjon / Reduksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
http://no.wikipedia.org/wiki/Redoksreaksjon

En redoksreaksjon er en kjemisk reaksjon der et stoff blir redusert og et annet blir oksidert. At noe oksiderer betyr at ladningen til stoffet øker, altså at elektroner blir fjernet fra det. Dette kan også dreie seg om et grunnstoff innenfor et molekyl eller salt. Tilsvarende er en reduksjon en reduksjon av ladningen. Hvis oksidasjonstallet (ladningstallet) til et grunnstoff forandres i en kjemisk reaksjon, er dette en redoksreaksjon.

Dette kan enten være en enkel redoksreaksjon, for eksempel at karbon blir oksidert av oksygen, og karbondioksid dannes, eller at karbon blir redusert av hydrogen, slik at de sammen danner metangass (CH4), eller en mer sammensatt prosess, som oksidasjon av sukker i menneskekroppen gjennom en rekke sammensatte elektronoverføringsprosesser.

Selve navnet, redoks-, kommer av de to uttrykkene reduksjon og oksidasjon, og forteller at det er en reaksjon hvor det foregår både en reduksjon og en oksidasjon samtidig. Dette betyr at du må ha minst to utgangsstoffer hvor det ene oksideres og det andre reduseres. Det kan forklares på en enkel måte:

* Oksidasjon er når et molekyl, atom eller ion mister et eller flere elektron(er)
* Reduksjon er når et molekyl, atom eller ion får tilført elektroner

Allikevel er ikke disse forklaringene helt riktige. Oksidasjon og reduksjon refererer egentlig en endring i oksidasjonstallet - ladningen til et stoff. Den faktiske overføringen av elektroner kan i mange tilfeller egentlig ikke hende. Oksidasjon er derfor bedre beskrevet som økning av oksidasjonstallet, og dermed ladningen til stoffet, mens reduksjon er senking av oksidasjonstallet, også av ladningen til stoffet. Det er mange tilfeller der elektronoverføring fører til forandring i oksidasjonstallet, men det er også mange reaksjoner, klassifisert som «redoksreaksjoner», som skjer uten at en elektronoverføring skjer.

Ikke-redoks-reaksjoner, som ikke involverer forandringer i avmålt ladning, er kalt metatese.

Atom

Klassifisering
Minste enhet i et grunnstoff eller en kjemisk substans

Egenskaper
Elektrisk ladning: Nøytralt (Hvis antall elektroner er lik antall protoner)

Innen kjemi og fysikk er et atom en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper. Atomer er bestanddeler i molekyler (kjemiske stoffer). Ordet atom kommer fra det greske ordet atomos som betyr udelelig. Et atoms radius er i området 31 (helium) til 215 (radium) picometer.

Tidligere forestillinger om stoffers fysiske struktur var basert på at fysisk deling i stadig mindre biter ville resultere i atomet som minste og udelelige bestanddel. I 1913 presenterte Bohr sin atommodell som deler atomet opp i tre underliggende elementærpartikler:

* elektroner, som har negativ elektrisk ladning og er minst av de tre partiklene;
* protoner, som har positiv ladning og er omkring 1836 ganger tyngre enn
elektronet; og
* nøytroner, som er elektrisk nøytrale og er omkring 1839 ganger tyngre enn
elektronet.

PROTON
Et proton er en partikkel i en atomkjerne. Protonet er positivt ladd og består av to u-kvarker og en d-kvark. Det er tallet på antallet protoner i kjernen som bestemmer hvilket grunnstoff, atomnummer og protontall et stoff har. For eksempel er det bare i hydrogenatomet at kjernen kun har ett proton, mens i helium har kjernen to protoner. I grunnstoff, isolert sett, er antallet protoner og elektroner like store. Da det også representerer motsatte ladninger. Ikke isolert sett prøver atomet å oppnå oktettregelen, og gjør protontallet og elektrontallet ulikt. Protontallet er sammen med nøytrontallet, nukleontallet. Det er antatt at det finnes omkring 1080 protoner i universet. Protoner har i likhet med alle grunnpartikler, antipartikler.

ELEKTRON
Elektronet er en elementær subatomær partikkel med en negativ elektrisk ladning. I et atom er kjernen av protoner og nøytroner omgitt av elektroner i en elektronkonfigurasjon. Ordet elektron ble først brukt i 1894 og har sin opprinnelse i det greske ordet ἤλεκτρον, som betyr rav. Elektrostatisk ladning kan skapes ved å gni rav med dyreskinn.

-on-endelsen, som er felles for navnene på de fleste subatomære partiklene, ble brukt i analogi til ordet ion.

Elektroner i bevegelse utgjør elektrisk strøm som kan brukes til å måle mange fysiske egenskaper. Elektrisk strøm over tid er en form for energi (elektrisitet) og utnyttes som en praktisk måte å utføre arbeid på.

Variasjoner i elektriske felt som skapes ved varierende antall elektroner og forskjellige konfigurasjoner i atomer bestemmer de kjemiske egenskapene til elementene. Disse feltene spiller en grunnleggende rolle i kjemiske bindinger og kjemi.

Hver gang vi har endret vår oppfatning av elektroners vesen, har grunnen vært lagt for ny teknologi. Dengang elektroner ble oppfattet som små planeter i bane i et miniatyr-solsystem, oppfant man den elektriske motor, lyspærer og telefonen. Da man gikk over til å se på elektroner som utgangspunkt for stråling, fikk man oppfinnelser med navn etter radiation (engelsk for «stråling»), slik som radar og radio. I foreløpig siste runde, der man har oppdaget elektronenes evne til å teleportere (forsvinne for å dukke opp igjen et helt annet sted), fikk vi datamaskinen.